PLANETVALG. --------------------------------------------------------------------------------- En kan som sagt tenke seg hyperrommet som et fleredimensjonalt hologram. Når en ser et hologram i det rette lyset får en fram et tredimensjonalt bilde. En kan nå utvide dette begrepet ved bruk av flerfarvet laser. Det er da mulig at ved å bestråle bildet med rødt ville få fram et bestemt bilde. Hvis en derimot bestrålte det samme bildet med grønt lys, ville en kunne få fram et annet bilde. Dette hvis en benyttet rød laser til å ta opp et motiv, og en grønn laser til et annet motiv. Teoretisk kunne en da spille inn en rekke tredimensjonale bilder i samme bilde, ved å bruke forskjellige frekvenser på laseren. En ville da kunne si at forskjellen mellom disse tredimensjonale bildene var distansen i en fjerde fysisk dimensjon som ble skapt lokalt på stedet ved frekvensdifferanse. Hvis en studerer et hologram i vanlig lys nøye, vil en se en mengde forskjellige bølgemønstre uten å skjønne sammenhengen i disse. Bølgemønstrene i et fotografert hologram er frosset i tid, da fotografiet viser en begivenhet i nuet. Siden fotografiet baserer seg på interfererene bølgemønstrere, beviser dette indirekte at bølger i seg selv kan være uavhengig av tid og derved også av hastighet. Sett i dette lys vil påstanden om at ingen bølge kan bevege seg med større hastighet enn lyset, falle sammen. Ser en på hyperrommet som hologram, vil en se at bølgemønstrene forandres hele tiden som følge av kausale prosesser. Siden hyperrommet har mere enn 3 dimensjoner, kan en se at hastigheten disse forandringene skjer ved er avhengig av hvilke dimensjoner observatøren betrakter det via. (Hvordan han observerer det). I hyperroms mottakeren vil den informasjon en får ut av hyperommet kunne være avhengig av frekvens sammensetningen til det sekundære høyenergifelt på mottaker stedet. Satt på spissen vil en kunne velge planet ved å endre på dette høyenergi feltet. Er feltet i samsvar (harmonerer) med en utstråling fra en planet, vil kommunikasjon igjennom hyperrommet til og fra denne planeten forsterkes over øvrige signaler som måtte komme inn. Dette medfører at en har oppnådd en filterfunksjon. Hvis en kan endre frekvens sammensetningen i dette feltet svært nøyaktig ,er det mulig å kunne fokusere hvor man vil i hyperroms hologrammet. Dette innebærer da at en kan søke seg utover i verdensrommet og kunne iaktta det hele på TV skjermen mens man søker (Flytter observasjonspunktet trinnløst). For å få dette til må en kunne endre det sekundære høyenergifelt rundt sentralkrystallen ved hjelp av kontroller. Dette frekvensbildet befinner seg på samme energiplan som sambandet til og fra apparatet. Det vil si tredje eller fjerde energiplan avhengig av krystallen. Normal elektronikk kan ikke klare dette. Det blir derfor løst på følgende måte. Hovedkrystallen står på sin vante plass i midten av spiral transformatoren. Rundt hovedkrystallen settes det minst 7 Sugulitter i en stasjonær ring. Uten for denne settes det 4 IOLITT krystaller liggende i rotasjons retningen. Uten for disse igjen settes det minst 14 SPECTOLITTER. Dette utgjør det sekundære stensettings feltet. Dette får hovedkrystallen til å filtrere vekk signaler som ikke kommer fra andre planeter, samt til å koble den kraftigere til de galaktiske energistrømmer (sugulitens oppgave). Uten for dette plasseres et finmekanisk system. Dette består av minst tre tynne gjennomsiktige plastskiver plassert over hverandre. På den nederste plastskiven er det montert et stor antall forskjellige mineraler og krystaller. Skiven ligger ca 1 cm høyere enn bunnplanet og de primære hjelpekrystaller. Skiven er hengt opp i et mekanisk system, og denne kan dreies ved hjelp av en ultra nøyaktig steppmotor. (Samme type som i hardisker). Skiven over der igjen er av samme type med et stort antall forskjellige krystaller og mineraler, og denne har sin egen steppmotor. Den øverste skiven har også sin egen stepp motor. Til denne går det flere middelstykke fiberoptiske kabler. Enden på disse er slipt slik at lyset spres jevnt. Fibrene kommer inn på oversiden av skiven slik at lyset lyser på skrå nedover og innover mot sentralkrystallen. I hver fiber kan lyset varieres både i amplitude og frekvens mellom rødt og blått. Når disse skivene dreies i forhold til hverandre og til grunnskiven, endres frekvensbildet på energiplan 3 og 4. Dette fordi krystallenes geometriske posisjon innbyrdes bestemmer frekvensbildet. På den måten kan en oppnå at frekvenbildet harmonerer med visse planeters frekvensbildet når skivene står i visse geometriske posisjoner i forhold til hverandre, samt at krystallene bestråles med de riktige farger i riktig pulsering og med riktig amplitude og vinkel. På denne måten er det mulig å få satt hyperroms koordinatene slik at en kan velge hvilken planet en skal kommunisere med. Hele systemet for setting av hyperroms koordinater styres fra en PC. Denne computeren kan så huske en spesiell posisjon og farge/lys sammensetning , som tilsvarer bestemte planeter. En skriver da inn planetens navn på terminalen Feks Erra og skivene går automatisk i den posisjon som gir harmoni med denne planeten, samt at riktig lys og farge settes. Dermed kan en kommunisere med denne planeten via sentralkrystallen. Hver stepp motor har sin kontroller. denne kontrolleren kontrolleres av pulstog fra en seriell port. Rotasjons retningen avgjøres av nivået på en annen port. Antall pulser i pulstoget avgjør antall stepp motoren skal gå. Når skiven er i en bestemt posisjon registrerer en sensor dette for at systemet skal ha en referanse. Når maskinen skrus på første gang, går alle skivene automatisk til referanse posisjonen. Dette for at computeren skal ha noe å gå utfra. Lyskilden består av 3 lysdioder (Grønn, Rød og Blå). Hver lysdiode er koblet til en 8 eller 16 bit tristate buffer via et motstands nettverk. Binærverdien på dette bufferet avgjør derved lysstyrken på dioden. Hver lysdiode har sin egen adresse. Tre lysdioder utgjør en kilde for en fiberoptisk kabel. Lyset i en slik enhet blir blandet i et matt glassfilter slik at resultatet er samme fargespekter som i en farge TV. En kan også utvide dette spekteret ved å sette inn en infrarød lysdiode og en ultrafiolett lysdiode i tillegg. Det er igjen minst 7 fiberoptiske kabler. Bufferne skal være så raske at fargen kan variere mellom RØD og BLÅ med en frekvens på 1 MHz. Det finnes et alternativt planet valg system. Dette systemet har den samme primær oppsetning, men forskjellig sekundær oppsetning. Her finnes det bare 1 grunnskive. Uten for primærsystemet er det boret en rekke hull i sirkel. Under disse hullene er det metall sylindere som oppvarer krystaller. Disse krystallene kan heves opp igjennom hullet ved hjelp av en elektromekanisk prosess. Disse krystallene skal være av samme slag Feks diamant. Forskjellen ligger i at krystallene er fra forskjellige planeter, og er fraktet med romskip til det sted hvor apparatet skal bygges. Når krystallen heves opp av hullet igjennom skiven, kobles den energimessig inn i kretsen. Den planet krystallen er fra blir da vibrasjonsmessig til stede i kretsen og kretsen tuner seg inn på frekvensmønstrene fra denne planeten etter samstemmighets prinsippet. Hver planet har da sin knapp på kontrollpanelet. Hvis en trykker på 2 knapper samtidig slik at 2 krystaller hever seg på likt, har en skapt en relestasjon for kommunikasjon mellom disse planeter via ditt apparat, som da virker som en repeater. Samtidig kan du føre en treveis dialog med disse 2 planeter. Skrur du av strømmen vil apparatet allikevel fungere som en repeater mellom disse 2 planeter, da høyenergidelen er uavhengig av elektrisitet for å fungere. Dette forutsetter at ikke sekundærkrystallene går ned i sine sylindere når strømmen blir borte. Denne type kobling forutsetter interplanetarisk samarbeid. Det finnes også en tredje mulighet for setting av hyperroms koordinater. Her bruker en stor naturlig bergkrystall hvor kritisk masse er over 20 kilo. Anbefalt vekt 100 kilo. Overflaten på denne krystallen slipes helt blank, men ikke på en slik måte at krystallen slipes ut av sin naturlige form. På utsiden pådampes det en rekke elektroder med en diameter imellom 10 øring og 5 krone. Disse elektrodene settes i et helt bestemt geometrisk mønster, og metallet som er pådampet skal inneholde kopper. Det geometriske mønsteret dette settes opp etter skal harmonere med galaksens struktur. Ved å endre dette mønsteret kan en velge galakse. Disse elektrodene er koblet til en rekke elektrostatiske forsterkere. Disse er igjen drevet av digital til analog konvertere. Via disse elektrodene kan den ytre del av krystallstrukturen endres ved hjelp av pietzoelektriske felt. Det kan dermed dannes frekvensmønstre (mønstre av stående bølger) inne i krystallen som harmonerer med et frekvensmønster fra en annen planet. Rundt denne store krystallen står de tre mineralene i system. Uten for disse igjen er et avansert lys system koblet som forsyner krystallen med de rette lysvibrasjonene. Siden dette systemet ikke er avhengig av mekanikk for koordinatvalg, vil en her kunne oppnå størst nøyaktighet. Så stor nøyaktighet at selv bilder fra vår egen planet kan tas inn. Dess nærmere sentralkrystallen en skal ha bilder fra, dess mere nøyaktig må en stille hyperroms koordinatene. Det vil si at det er vanskeligere å oppnå kommunikasjon over en avstand på ca 10 meter med denne metoden, enn det er å avbilde en fjern planet. Dette fordi spredningsindeksen fra den fjerne planet er større i hyperrommet, enn den er fra et punkt like ved. Hyperroms koordinatene låser seg derved lettere til den fjernere planet ved hjelp av en AFC effekt. En kan også si at den fjerne planet opptar et område med større båndbredde i hyperrommet, og er derfor lettere å få inn enn et punkt like ved som har en veldig liten båndbredde. Dess lengere unna observasjonspunktet en er, dess større del av helheten som observasjons punktet er en del av kommer med i hyperroms feltet. Ifølge fraktale naturlover vil det da være lettere å få inn et observasjonspunkt langt unna, da en får inn en større del av den fraktale helhet som dette punktet er en del av. Overført til radiotermer vil en kunne si at bølgen får sterkere feltstyrke bedre modulasjon og større båndbredde. Noe som gjør den lettere å motta. Selve omtransformeringen til elektromagnetiske signaler må gjøres bedre. Dette kan gjøres ved at oscillasjonstilbakekoblingen gjøres via lysgjennomstrømmning igjennom sentralkrystallen. Derved får en også til en hvis grad utnyttet krystallens egenskaper på energiplan 1, noe som ikke fordrer så sterkt ITM felt med utgangspunkt i energiplan 2. For å øke følsomheten ytterligere kan en la lyset gå igjennom et polarisasjonsfilter som er dreiet 45 grader i henhold til krystallens lengderetning etter at lyset har kommet ut av krystallen, og er på vei mot fototransistoren. Hvis en setter hyperroms koordinatene ved hjelp av statiske felt, er det også mulig å benytte deteksjon av termisk støy som mottaker prinsipp. Er det et dynamisk felt i krystallen ,vil sannsynlig støyen fra dette feltet overstyre den termiske forsterker slik at her er aktiv detektering å foretrekke.