De Galaktiske minnebanker. ---------------------------------------------------------------------------------------- Galaksen er egentlig et levende vesen som består av 100 milliarder stjerner/solsystemer hvor et solsystem utgjør en galaktisk celle. De svarte og hvite hull virker som chakrar som er med på og sørge for tidsuavhengig metabolisme i det galaktiske legeme, samt som underchakraer (akupunktur punkter) i det galaktiske legeme. Hullet i galaksens sentrum virker på samme måte som menneskets kronechakra og forbinder deler av galaksens tankevirksomhet med et høyere plan. Galaksen har en 7 dimensjonal struktur. Det bilde vi oppfatter av galaksen i humpnap er bare et utsnitt av dens totale struktur (på samme måte som et PET scanningsbilde bare er et utsnitt av det menneskelige legeme). Resten av galaksens fysiske materie befinner seg på forskjellige steder langs den 6 dimensjonskoordinat (prubunsiske) og er derfor usynlig for folk i humpnap. Mennesket er et uavhengig vesen som har som sin oppgave å sørge for at det ikke oppstår sykdom i det galaktiske legeme, på samme måte som forsvarscellene i din egen kropp. Dette skal menneske gjøre på alle plan det er bevisst. (Følelsesmessig/tankemessig osv). Galaksen som vesen kan kommunisere telepatisk med mennesket blant annet via visse astronomiske legemer som kalles krystalliske hvite dverger. Dette er ikke annet en gigantiske hjerner/hukommelsesbanker i galaksen. Alle disse står igjen i forbindelse med hverandre, og utgjør en del av galaksens fysiske hjerne. Her virker atomkjernene som hjerneceller og forskjellige frie elektronkonstellasjoner som transmittersubstanser. Andre stjernetyper kan virke som andre deler i den galaktiske hjerne, for eksempel virker pulsarene her som klokkegeneratorer for visse frekvenser som det galaktiske legeme må ha. Det nærmeste hukommelseselement er Sirius B som er en hvit dvergstjerne. En galaktisk underhjerne er et selvstendig vesen som er underordnet den galaktiske hjerne. Alt det som har skjedd med jorden og sivilisasjonen her er sannsynlig lagret som bilder i en av disse hukommelses elementer. Sannsynlig i Sirius B da dette er den nærmeste i forhold til jorden. Når en benytter en krystallkule setter en seg i forbindelse med dette systemet. Rene krystaller i jorden virker som transformatorer for høyere energiformer, samt som hukommelses mellomlagere for jordiske forhold. Ting som er interessante går videre til et langtidslager som er en galaktisk krystall. Den galaktiske krystall er ordnet krystallinsk helt opp til syvende energiplan og er derfor bevisst på alle de energiplan som menneskets kropp består av. Bildene i en galaktisk krystall kan lagres i den fysiske struktur permanent, mens andre bilder igjen lagres i den fysiske strukturen midlertidig for deretter å bli overført til den eteriske strukturen. Vanligvis så vil rent fysiske bilder bli lagret i den fysiske strukturen, eteriske bilder i den eteriske strukturen, følelser i den astrale strukturen og tanker i den mentale strukturen osv. Krystallene har selvfølgelig også en egen bevissthet og kan tenke selv. Greier et menneske å organisere sine legemer like godt som her vil det kunne bli fysisk udødelig. Det vil tre ut av den tvungne karmiske reinkarnasjon syklus og bli et åndelig vesen. Kommunikasjonen mellom de forskjellige plan i en galaktisk krystall er 2 veis slik at en galaktisk tanke kan bli utført i den fysiske materie. Menneskets hjerne er en biologisk krystall, hvor hvert element består av en hjernecelle. Denne kan stå i relasjon til en galaktisk krystall av karbon da det er samme grunnstoff som er det aktive. Derfor er det mulig for mennesket og kommunisere også fysisk med kosmos. Det er mulig at hver kosmiske menneskerase har en tilknytning til en galaktisk krystall som består av samme grunn element som vedkommendes fysiske hjerne. Det er ventet at vår egen sol vil ende opp som et slikt hukommelses element i galaktisk sammenheng.