Refleksjoner om interaksjoner i relasjon til et energiplan. ---------------------------------------------------------------------------------- Det som er nevnt tidligere er at det dannes 2 nye frekvenser når en blander 2 opprinnelige frekvenser. Dette er som sagt grunnlaget for universets oppbygging og kilden for dualitets-systemet. Det ble nevnt tidligere at et lavere energiplan bestod av svingproduktene fra det høyere. Nå er det slik at hvis en har 2 frekvenser A og B så blir C=A-B og D=A+B. En ser her at C blir lavere enn grunnfrekvensen A, og D blir HØYERE enn grunnfrekvensen A. Hvis en ser dette i relasjon til den uendelige tankehastighet vil en se at D innebærer en akselerasjon i henhold til denne og at C inneholder en retardasjon. På et energiplan vil en normalt ha både C og D komponenter. Disse frekvensbilder utgjør på et vis omvendte speilbilder av hverandre. En kan si at C komponentene er det negative frekvensbilde til svingproduktene i planet over, og at D komponentene er det positive frekvensbildet til planet under. I den fysiske verden og andre parallelle verdener for øvrig vil disse 2 matematiske grunnprinsipper blandes. C komponentene vil virke oppløsende og virke slik at en får en nedadgående evolusjon. Det vil si en utvikling fra det mere kompliserte og finere til det enklere og grovere. Dette fordi C komponentene fjerner seg fra grunnfrekvensen i matematisk nedadgående retning. Med D komponentene derimot vil en nærme seg grunnfrekvensen i matematisk positiv retning. Det er her å nevne at D komponentene er de eneste komponentene som til slutt kan overstige grunnfrekvensen, å gjøre det mulig å bli uavhengig av tid og rom i vårt univers. En som er kommet så høyt i evolusjon at hans personlige vibrasjoner overgår universets grunnfrekvens vil da automatisk komme under lovene i en høyere sammenheng. Nå når en har passert grunnfrekvensen, vil en igjen fjerne seg fra denne men fortsatt i matematisk positiv retning. På grunn av de foregående betraktninger kan en si at det vi oppfatter som det onde og destruktive har sin opprinnelige årsak i C komponentene, og at det konstruktive og gode har sin årsak i D komponentene. En C og en D komponent kan se tilsynelatende like ut men den ene komponenten vil være et omvendt speilbilde av den andre ved nøyere granskning. Et vesen kan tankemessig låse seg enten til C eller D komponenten av et frekvenskompleks. Et frekvenskompleks er i denne sammenheng et frekvensbilde hvor både C og D komponenten er tilstede. En kan i denne sammenheng kalle D komponenten for hovedfrekvens da det er denne en ønsker å bruke, og C komponenten som dennes speilfrekvens. I en radiomottaker vil en forsøke å eliminere den uønskede frekvens (speilfrekvens) på best mulig måte da det ellers ville føre til at vi mottok 2 stasjoner på en gang. Disse ville innbyrdes forstyrre hverandre like mye, slik at vi ikke ville få ut noe informasjon. En hvis tankegang har låst seg til C komponenten og derved en ond tankegang, vil oppfatte C komponenten som hovedfrekvens og D komponenten som speilfrekvens, og dermed uønsket. Den informasjon han får er den bakvendte informasjon av D komponenten. Han vil derfor gjøre det omvendte av D komponentens informasjon, noe som fører til at hans utvikling vil være nedadstigende. Den tankegang en har låst seg til vil etter hvert danne en vane, og en vil dermed låse seg fast på samme måte som en radiomottakers AFC (automatisk frekvenskontroll) låser stasjonen fast når en først har fått den inn. Det vil si at en person som har låst sin tankegang til C komponenten, har en tendens til å bli ondere og ondere, og en person som har låst seg til D komponenten blir godere og godere. Det er ment at vesenenes sjeler skal være låst mot D komponentene, da dette vil foredle vesenene fra det grovere til det finere. Når et vesen oppnår en finere struktur, vil vesenet få mye høyere innformasjonsutvekslingshastighet da frekvensene totalt sett er høyere. Det er mulig å forandre et vesens låsing til Feks C komponenten men da må vesenet utsettes for en kjapp og omgripende påvirkning, slik at tankegangen i et øyeblikk vandrer vekk fra det tilvendte. Etter dette må en sette vesenet i et tankemessig kraftfelt bestående av D komponenter. I følge en historie var Djevelen en galaktisk prins inntil hans tankegang på en eller annen måte låste seg til C komponentene. Han ble da en ond galaktisk hærfører. I en intergalaktisk konflikt før jorden hadde fysisk liv som nå skal han ha angrepet vår galakse og ødelagt mye. Han tapte imidlertid denne konflikten. Som straff ble han satt på jorden for å vise at han kunne gjøre noe positivt, å rette opp den skaden han hadde forvoldt. Dette har han imidlertid ikke gjort så vidt vi kan se. Siden han var så bundet til C tankegang sprette denne seg raskt til andre vesener på denne planeten. Dette på grunn av hans sterke tankekraft. I følge historien ble Djevelen fysisk drept ved et (kjernefysisk lignende angrep) på Sodoma og Gomora en gang i fortiden. Nå er historien imidlertid den at selv om Djevelen skulle ha forsvunnet, vil C tankegangen som er blitt en vane blant mange individer på denne planeten føre til at ondskapen fremdeles kan holdes ved like. Det største bidrag til ondskapen på Jorden tror jeg er summen av C tankegang menneskene har vendt seg til. Hadde de aller fleste vesener på denne planeten låst seg til D tankegang, vil dette påvirket alle vesener på Jorden til å tenke mere positivt. C utstrålingen vil også ha den effekt, t individer fra andre C orienterte solsystem som for eksempel Orion systemene blir tiltrukket Jorden. Dette fører i sin tid til enda mere C tankegang på jorden. Dette hindrer planeten selv å utvikle seg i den takt det var ønskelig. En kan også indirekte se følgene av all C tankegangen i all den forgiftning og forurensing som foregår nå. Det er en tendens i visse religiøse retninger bla kristne til en 2 sidig polarisering av tankegangen slik at alt som ikke passer i sektens egen tankegang er djevelsk. Dette er C tankegang da en på denne måten dømmer andre vesener og deres tanker i negativ retning, samtidig som en opphøyer seg selv på en falsk måte. Å dømme noe negativt er i prinsippet C tankegang. En må i steden prøve å se hele problematikken i større sammenheng i en objektiv ramme å se hva som kan gjøres for å vende C tankegangen til D tankegang. Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket. En må huske på at det ikke er utenkelig at de vesener som i dag er onde kan bli gode en gang i framtiden. En framskynder ikke denne prosessen med negativ fordømming av disse vesener, da dette er med på og gjøre at de fremdeles blir onde på grunn de negative tanker som rettes mot dem. Det er mulig at visse frekvensbilder som er avgjørende for opprettholdelse av den materielle natur, dannes av blandingsprodukter mellom C og D komponenter. Det vil si at den fysiske natur slik vi kjenner den ikke kunne eksistere uten både C og D komponenter. En må derimot mentalt tune seg inn på D komponenten, da det er meningen at vesenene skal utvikle seg gjennom lavere frekvensbilder i retning av høyere frekvensbilder. Det er mulig for en annen planet å påvirke en C tunet planet til å bli en D tunet planet ved hjelp av konsentrerte tanke og følelsesbølger. Dette kan bli gjort gjennom de stellare forbindelseslinjer, eller direkte på et så høyt energiplan at bølgene bøyer seg utenom rommet via en fjerde fysisk dimensjon rett mot målet. Såkalt space point transmission. Ved hjelp av denne metoden ser det ut som informasjon overføres direkte fra et punkt til et annet øyeblikkelig uavhengig av de lokale tids og rom dimensjoner. Det er også mulig med en annen metode. Ved hjelp av denne metoden vil en straks få satt alle C komponenter ut av et system, det være seg en galakse, t solsystem eller en planet. Denne metoden utnytter en parallell og uavhengig tidsdimensjon. Hvis denne dimensjonen ikke finnes i området, kan en skape den ved å sette opp en stående bølge på samme energiplan som universets grunn frekvens i det aktuelle området. DETTE KAN GJØRES VED HJELP AV GEOMETRISKE TANKEMØNSTERE. Da sjelen i utgangspunktet er uatomalsk og derved uavhengig av de fysiske tattva er dette en mulighet. De geometriske tankemønstere kan settes opp av vesener på et visst utviklingstrinn ved at disse vesenene plasserer seg i systemets energiknutepunkter og tenker de samme tanker på likt. På jorden vil dette være visse geografiske områder som utgjør en magnetisk "virvel" (jordens akupunktur punkter). Et av disse punktene skal befinne seg der hvor Keopspyramiden står, et annet skal befinne seg i Trondheimsområdet. Et tredje befinner seg under en av de store pyramidene i Sydamerika. En kopierer så alle systemets C komponenter inn på den nye tidsbølgen, og sørger så å få en faseforskyvning på 180 grader mellom den universelle tids bølge og den nye tidsbølge sett i relasjon til en transuniversell tidsdimensjon. Til slutt sørger en for at den nye tidsbølge blir modulert inn parallelt med den gamle tidsbølge, slik at de blandes på det virkelighetsplan en ønsker å påvirke. Derved vil C komponentene i den nye tidsbølge som er en nøyaktig kopi av C komponentene i den gamle tidsbølge oppheve hverandre da de er i motfase. Dermed blir alle C komponenter utbalansert slik at resultantvektoren blir 0. Da står en igjen med Kun D komponenten. Denne metoden skal kun brukes i spesielle tilfelle da den vil forårsake dramatiske forandringer i systemet .Metoden har en direkte parallell i hvordan en fjerner nedre sidebånd i en SSB sender ved hjelp av fasemetoden. Det er dog fare for at de som er influert av C komponenter vil kunne bruke samme metode til å fremme deres mønstre. En må imidlertid være klar over at C influerte vesener neppe kan greie å komme opp i de tankefrekvenser som er nødvendig selv om deres tankekraft er stor. Dette har en parallell til det fenomen at rødt lys ikke kan rive løs noen elektroner fra en metallplate i vakuum uansett intensitet, mens derimot grønt lys kan greie det uten så stor intensitet. Dette på grunn av at grønt lys har høyere frekvens enn rødt lys. Grønt lys har derfor en større energidimensjon en rødt lys. Eller sagt på en annen måte ligger høyere opp på energidimensjonen som er den femte dimensjon. Hvis C influerte vesener allikevel skulle greie å utbalansere D komponentene, vil det føre til at det området hvor dette skjer forsvinner da frekvensene i det destruktive C feltet har 0 som sitt mål. Nedbrytingen vil derfor skje så og si øyeblikkelig. Hvis en derimot utbalanserer C feltet til fordel for D feltet, vil store deler av område bli bevart, samt at den skapende kraft i området øker formidabelt da D feltet har uendelig som mål. Hvis en faseforskyver C feltet 90 grader i forhold til D feltet vil en få dannet et helt nytt felt med helt nye egenskaper, det såkalte K feltet. K feltet består av en syntese av C og D krefter. Egenskapene i K feltet avhenger av tidsforskyvningen mellom C og D kreftene. En vil ha 4 K komponenter, 2 med destruktiv vektlegging og 2 med konstruktiv vektlegging. Ved å utnytte K feltene der hvor de finnes, kan en ved hjelp av manipulasjon med disse få eliminert den indirekte C komponent. Dette forutsetter imidlertid at K komponentene er uavhengige av systemets egne komponenter. Nå er det slik at det ser ut som om D feltene er de fremherskende i universet for øyeblikket. Dette kan begrunnes med at det er fusjonen som er den framherskende energikilde på dette energiplan i det minste. I fusjonen blir mere kompliserte atomer bygget opp av enklere atomer. Fusjonen er derfor konstruktiv. Fisjonen derimot er destruktiv, da atomene her blir spaltet fra mere kompliserte atomer til enklere. Det er fusjonen som virker i stjernene som kilde til deres livgivende varme og lys på det fysiske plan. Fisjon derimot er ikke registrert som energikilde i vanlige stjerner. Det er mulig at fisjonsprosesser kan spille en rolle i visse supernovaer. En kan i disse betraktninger dog ikke si at hydrogenbomben er konstruktiv, og atombomben destruktiv da disse i jordisk sammenheng er destruktive begge to. Derfor kan en si at begrepet konstruktivt og destruktivt, godt og ondt, er relativt i forhold til de rammer en ser det utfra. Noe som er ondt i en sammenheng kan være godt i en annen sammenheng under andre omstendigheter og vis a versa. I betraktningene må en også ta med den sosiale ramme en vurderer utfra og i. Det er derfor feil å hevde at alle destruktive begivenheter er onde, og at alle konstruktive handlinger er gode. Sett i et lengere tidsperspektiv kan for eksempel en tilsynelatende destruktiv begivenhet som for eksempel en naturkatastrofe medvirke til at det blir ryddet plass for noe bedre i framtiden, som ikke ellers ville blitt utviklet da det gamle som ble ødelagt ville ha hindret dette. En kan derfor si at kortsiktige C episoder kan være ledd i en viere plan bygget på D komponenter. På grunn av flere sider og betrakningsmåter kan en si at en hver begivenhet har både et destruktivt, og en konstruktivt potensial. Hvilken av disse som blir utkrystallisert avhenger av den ramme begivenheten utspiller seg i. Det er mulig at handlinger utført i ren destruktiv hensikt kan få konstruktive følger. Dette på grunn av at Gud er konstruktiv. Hadde Gud ikke vært det, ville skapelsen ikke ha kunnet finne sted. Gud selv er ikke bundet av verken destruktive eller konstruktive handlinger men er trancedental (uavhengig) til disse .Siden den universelle modulasjon er sånn som den er, er rammene gitt til at både gode og onde handlinger kan skje. Gud er uavhengig av tidsdimensjonen i universet. Gud kan derfor prege inn begivenheter i framtiden som må skje. Disse begivenhetene legges som modulasjonsmønstere på den stående bølge som utgjør universets tidsdimensjon uten for vår begivenhetshorisont. Konsekvensene av handlinger som vesenene utfører blir også preget inn i framtiden på lignende måte i en viss avstand utenfor begivenhetshorisonten. Hvis en slipper en terning er det meget mulig at utfallet allerede er preget inn i det øyeblikk terningen slippes, like utenfor begivenhetshorisonten. En synsk person kan se utenfor begivenhetshorisonten,og kan derved forutse visse hendinger i framtiden. Personen kan også se innenfor begivenhetshorisonten, og kan da se ting som er hendt i fortiden. Siden Gud er uavhengig av vår tidsdimensjon, kan Gud forandre begivenheter innenfor begivenhetshorisonten og derved historien. Vi som lever i denne tidsdimensjonen vil ikke merke noe særlig til disse forandringer, men de kan registreres hvis en er obs. Hvis en mener med bestemthet at en har lest noe spesielt i en bok, men når en leser i samme bok noe senere finner en ikke det en mener å ha lest, kan dette skyldes at Gud har grepet inn i fortiden og forandret noe der slik at de tankebaner som forfatteren gjorde ikke ble tenkt. Dette er dog et paradoks da handlingen skjedde før det ble grepet inn i fortiden. Dette kan dog løses ved å tenke at handlingen ble overført til en parallell tidstrøm. En kan tenke et uendelig antall tidstrømmer. En kan også tenke seg 2 tidstrømmer Guds tidstrøm og vår tidstrøm. Når handlingen blir fjernet fra vår tidstrøm, eksisterer den fremdeles i Guds tidstrøm. Jeg nevner her Guds tidstrøm da hvert enkelt univers har sin egen Gud. Disse gudene er underordnet en overordnet tidstrøm, den sanne rom/tid. Denne romtid blir skapt av den universelle kjærlighetskraft som er uavhengig av en hver tidsdimensjon og tidstrøm, og som er the first creater. Vårt univers ble skapt av the second creater som først ble skapt av the first creater. Alle levende vesener har en oversjel som er en del av the first creater. Derfor kan de levende vesener bli uavhengig av tid og rom hvis de riktige indre frekvenser kommer i harmoni med the first creater. Hvis en skulle klare å komme i en sinnstilstand slik at en ble uavhengig av tid og rom, ville en bli usynlig for vår verden. En ville hvis en befant seg i en by kunne betrakte denne under flere tidsavsnitt på en gang. På den ene siden av gaten kunne en se et framtidshus, mens man på den andre siden av gaten kunne se en bygning som ble revet for hundre år siden. Tiden ville fra en slik synsvinkel bli håndgripelig på samme måte som en gjenstands lengde høyde og bredde. En kunne se gjenstandens tid, å betrakte denne gjenstand i de forskjellige faser av dens historiske utvikling etter som det passet. Hvis en var høyt nok utviklet kunne en med et eneste blikk se alt om byens fortid og framtid. Grunnen til at en eventuelt kan erindre endringene som Gud gjør i fortiden, er at disse forandringene ble foretatt av the second creater mens vesenenes sjel er underlagt the first creater. Ble forandringene foretatt av det first creater ville en ikke kunne huske disse med mindre det var et ønske at man skulle huske dem.