I elektromagnetisk preging bruker vi forskjellige spoler som pregningsredskap. Disse spoler kan bli plassert sammen i en geometrisk struktur i for eksempel et orgon felt. Det samlede elektromagnetiske feltet denne strukturen frambringer, modulerer orgonkraften og vi får ITM. Elektromagnetisk preging forenkler forsterker og strømforsyningskonstruksjonen vesentlig. Dette fordi vi her kan operere med vanlige spenninger og enkle forsterkere. En vanlig driftspenning her kan være ca 50 V DC. I forsterkerne bruker vi transistorer i felles emitter kobling. Forsterkerenheten vil være en integrert del av pregingstrukturen. Denne delen av pregingstrukturen må ha et kjølesystem for det kan fort utvikles en samlet effekt på 3 til 4 tusen watt. I elektromagnetisk preging er det selve frekvensen som er det vesentlige. Vi behøver derfor ikke polarisasjonsavhengige offsetforsterkere som vi trenger ved elektrisk preging. Vanligvis kjøres det bare 1 frekvens av sinus for inn for hver spole. Det kan i visse tilfelle være nødvendig å kjøre et multifrekvent frekvensbilde inn i hver spole. Selve signalcomputeren kan være den samme som for elektrisk preging. Linearitet i forsterkeren er heller ikke noe krav med elektromagnetisk preging. Den mekaniske konstruksjon av modulatorenheten er ved elektromagnetisk preging noe mere komplisert enn elektrisk preging. Til gjengjeld er den elektriske delen vesentlig enklere. Dette medfører at ITM generert med elektromagnetisk preging kan gjennomføres til en brøkdel av prisen i forhold til et system basert på elektrisk preging. En modulator for elektromagnetisk preging kan bestå av et papprør hvor spolene er viklet etter hverandre nedover papprøret. Selve papprøret med spolene kan være omgitt av en hexagonal metallkappe med kjøleribber, hvor transistorene for hver spole sitter nedover med jevne mellomrom.